Veien til lykke

Hei.
Jeg har ikke blogget på lenge, men min kjære kusine Malin syntes det var på tide med et nytt innlegg. Dermed tenkte jeg skulle skrive litt om min plan. Min flotte plan. Min plan som skal gjøre meg mer lykkelig. Eller gjøre meg mer positiv enn det jeg er.  For i det siste har jeg tenkt mye negativt, og det hjelper jo ikke på humøret. Så nå er det slutt på det!
Jeg har gitt meg selv en uke, fra dags dato, for å tenke mer positivt. Jeg vil se hvilken virkning dette har på meg, og hvordan jeg føler meg etter en hel uke med bare positive tanker.  
Men for deg som ikke kjenner meg så er jeg ikke en negativ person, jeg er en veldig glad jente som tar dagen med et smil. Men i dette vintermørket er det lett å ty til det negative. Jeg tror faktisk hele den norske befolkningen er en smule deprimert, ser sånn ut i hverfall.

Så slik ser planen ut:
1) Smile mer (smil smitter, så det er bare å begynne å smile dere)
2) Ikke "plukke" på fremmede (det jeg mener er, når jeg sitter på trikken/bussen går for meg selv, så tenker jeg ofte negative tanker om andre, om klærne deres eller hvordan de oppfører seg, men nå er det slutt på det)
3) "Utsette" meg for positive ting (finne på ting med venner, gjøre det jeg liker)
4) Gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i (Linn fortalte i stad at ho hadde stått på T-banen med masse folk, og fått en veske midt i ansiktet, og ho lo bare av det, altså jeg hadde vel ikke ledd selv, men skal begynne med det)
5) Høre på positiv musikk og "glad" musikk + gode filmer (sånn som man ikke depper av)
6) Prøve å få med meg Radioresepsjonen hver dag (som går på P3 hver dag klokka 10-12, og som er skikkelig morsomt)
7) Ikke tenke negative tanker om meg selv, rett og slett.
8) Konsentrere meg om alt det positive i livet mitt.
9) Spise "positiv" mat (som man ikke får dårlig samvittighet av)

Disse 8 punktene er min vei til min lykke. Positiv energi tiltrekker seg positiv energi. Og jeg vet dette blir bra, og jeg gleder meg.

Og for å starte dette prosjektet skal jeg vise deg hva jeg setter veldig pris på i livet mitt:


Min flotte samboer, som jeg er veldig veldig glad i.

           
Mine foreldre, Mamma og Johnny, som ikke kunne vært bedre.

De beste søstrene i hele verden, også de søteste.

Vår leilighet i Oslo, med en utrolig utsikt.

Og vi har FJERNKONTROLL!!!! Det ække ille.

Så dagens tips er: SMIL!

xoxo







Mitt liv akkurat nå.

Da er det en stund siden jeg har skrevet noe som helst, så nå tenkte jeg å gi dere en aldri så liten oppdatering.

Jeg går på Strykejernet, og trives... Mye nytt og anderledes, mens noe ikke fullt så bra. 
Vi har hatt en del kule kurs, som portofolie kurset, det likte jeg veldig godt. Var ikke der hele perioden (Kommer tilbake til det etterpå), men de to dagene jeg var der var det utrolig kult. 
Jeg kom rett inn timen, litt sent, på en onsdag. Og fikk beskjed om at jeg hadde det travelt, jeg hadde rundt en time på å lage flere skulpturer. Så jeg satte igang, jeg hadde tilfeldigvis med meg gullrøtter, så jeg bestemte meg for å bruke de, også fant jeg noen blomster, og litt ståltråd, så var jeg klar for å jobbe.
Dette er bildene jeg tok for å dokumentere skulpturene.
bildebilde
bilderbild
bilerjapp



Ble fornøyd med resultatet, og lærte nye funksjoner på kamera.
Utrolig gøy.
Det kurset vi har akkurat nå heter Kreative Strategier, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva det går ut på, men vi lærer måter å tenke kreativt på. Sette oss ut av den situasjonen vi er i, og inn i en annen. Feks. en av oppgavene var å finne et navn eks. Ove Hansen. Også skulle vi finne på flere personligheter til Ove, eks: Han er en mann på 33 år, som jobber på bensinstasjon. Skallet, har tre katter og lider av sukkersyke. Også skulle vi signere som denne personen, hvordan vi tror hans underskrift ville sett ut. Utrolig vanskelig, for man har jo sin egen måte å skrive på. Og som ikke det er nok, så skulle man senere bytte signaturer med en annen, og kun ved å se på skriften gjette hvordan type menneske det var. 
Utrolig kult, og man må på en måte tenke utenfor boksen. Man må snu hodet og tenke som denne personen, noe som krever fantasi. 
Og man kan bruke den metoden på masse, ikke bare signaturer, men også maleri, skulpturer osv.osv.


Jeg har så mye på hjertet så vet liksom ikke hva jeg skal begynne med, men jeg tar det jeg helst ikke vil skrive om:

Pappa

Faren min døde for en måned siden.
Jeg har ikke hatt kontakt med han på flere år av mine grunner.
men jeg vil dele hva jeg følte (føler) og hva som gikk (og går) gjennom hodet mitt.
Litt terapi å skrive det ned!


Jeg og Linn Marita, min kjære støtte og samboer satt og kosa oss en kveld, og så på tv. Plutselig får jeg en telefon fra en ukjent nummer, og tar telefonen.
"Hallo?"
"Hei, Karoline. Det er Onkel Petter."
"Hei", sier jeg og er veldig overasket, jeg har ikke hatt god kontakt med onkel heller. "Så koselig å høre fra deg."
"Det er ingen god nyhet jeg har til deg, Karoline."

PAPPA! Hele hjerne min hyler ordet og jeg blir veldig varm og halsen tykk. Hva har skjedd, hvordan går det med han, er han ok, er han på sykehuset, må jeg møte han, kan jeg ta med mamma, er han i koma, er han død...

"Pappa har falt og slått seg, Karoline."

Koma? Hvordan skjedde det? Hvordan er det med han? ER HAN OK? 
Jeg begynner å gråte, pappa.papppa.pappa. Det er så lenge siden noen har snakket så direkte om pappa, og ordet sender så mange bilder gjennom hode mitt, så mange minner. Pappa skallet, smilende med glimt i øyet, pappa i båten på fisketur, pappa spiller kort med oss, pappa tar ettermiddagsluren, pappapapppappa....

Jeg får gråtkvalt ut:
"Går det bra med han?"
"Han er død, Karoline."

Jeg kjenner klumpen i magen eksplodere, hjernen min funker ikke. Et gråtkvalt hulk kommer ut av meg etterfulgt av små hyl i lengsel. Pappa, min pappa. Min runde gode pappa med de beste klemmene er borte, helt borte, jeg får aldri holdt han i handa, aldri sett han en gang til, aldri spise fredagsspagetti en gang til, aldri. Jeg kjenner jeg rister og Linn Marita stryker meg. 
Hvordan? Hvor? Jeg kjenner pusten min går fortere og jeg ser ingen ting på grunn av alle tårene.
Jeg har mest lyst til å slippe mobilen og konsentrere meg om meg, men jeg har spørsmål, og jeg får svar. 
Svarene hjelper ikke, jeg kjenner skyldfølelsen krype innpå meg,. En svart stor klomp i hele kroppen som blander seg som blekk i vann. Til slutt er hele meg helt svart, og kroppen min er nummen. 

Vi avslutter samtalen og jeg kommer tilbake til virkeligheten, virkeligheten der jeg sitter i armkroken til Linn Marita å  hulker. Pappa er borte, er det eneste jeg tenker på.  Linn Marita trøster og stryker, og er den beste vennen man kan ha akkurat nå. 

Det er så mange tanker i hodet, at alt er en tåke, en masse som bare sier:"Pappa.... Død... Borte... Pappa... Pappan min..."

Etter at jeg har roet meg litt ned, og fått tankene litt på avstand ble jeg tom, helt borte på en måte. 
Den bølgen med savn, skyld, sorg, smerte og sårbarhet er liksom bare forsvunnet. Jeg er helt nummen og jeg begynner å tenke på helt andre ting; Mamma, jeg må si det henne. Begravelse, når? Broren min, hvordan går det med han, skal vi snakke? Skal jeg dra hjem nå, i morgen, eller til helgen? Skal jeg ringe noen, ordne noe?
Jeg føler jeg sitter i en transe og at alt dette egentlig ikke skjedde meg. Det skjedde jo meg, men hvor er alle følelsene?
Er de bort for alltid? Var det det hele? Jeg føler skyld for at jeg ikke føler sorg. Hvordan kan jeg bare slutte å gråte? Er dette normalt, er det normalt å ikke føle noe? Er det noe galt med meg?

Så mange spørsmål, og ingen rette eller gale svar. 

I ettertid har jeg hatt disse følelsene oppdelt litt etter litt, over tid. Noe jeg er glad for. Det ble sikkert for mye for meg akkurat der og da, så hjernen bare kortsluttet. Så jeg senere kunne ta meg tid til hver enkel følelse og spørsmål.
Det har gått en måned og jeg er ikke på langt nær "ferdig" med å fortære alle disse nye og skumle følelsene. Men ting som dette tar tid, og det vet jeg. Det er jævlig tøft til tider, mens noen ganger går det helt fint.

Det er ikke noe fasit svar på hvordan man skal te seg og føle etter at din far har gått bort. Og jeg har en tendens til å lagre følelser, gjemme de bort. For å ikke "plage" andre med mine problemer, men det er så dumt. Men måten jeg takler dette på tror jeg er bra, det ble for mye for meg akkurat der og da. 

Akkurat nå er livet mitt helt greit, alt går i bølger. Og nå er jeg liksom litt midt i mellom. Helt greit det. 
Men takk for at du leste, det var ihvertfall deilig for meg å få skrevet det ned. Man ser alt litt klarer når man må tenke på det flere ganger. 

Vell, nå skal jeg sette på høy musikk og lage meg litt mat.

Bye!


Torsdag kveld i Nydalen... (Eller Grefsen)

bilder digi 561
Etter en laaang shoppingtur var jeg fornøyd med kjøpene og klar for Girls night out.

Da var vi igang med Baylies og koste oss masse med søte kort og drikke spill...

bilder digi 454
bilder digi 459
Linn Marita er også klar for *kremt* Rockefeller...

Kvelden ble fuktig og endte med kebab og forsvunnet lommebok...
Men alt i alt var den en innhildsrik aften med mye penis og New Zealand...






Strykejernet...

Jeg har gått å tenkt litt på noe, jeg fikk nemlig melding fra min kjære venn Andreas i dag, (som jeg er veldig glad i) og han lurte på hvorfor jeg skulle gå på Strykejernet...
Og jeg syns det  var et rart spørsmål, for jeg har hatt veldig lyst til å gå der en stund nå, og det er ikke så mange som kommer inn(tror det rundt 40 elever hvert år) Og jeg syns jeg har vært heldig.
Og han sa han ikke mente det frekt, men med "mine karakterer kunne jeg vel gått på en bedre skole"?
Syns det var litt frekt, men det han mente var skolen har ikke noe bra rykte. men jeg har vært på omvisning der og det er helt utrolig. Jeg har hørt endel negativt om visse ting, men da er deet jo bare å holde seg unna visse ting... Hvis jeg syns skolen er bra, det må det jo være flere "som meg" der også..

Har du hørt om Strykejernet? Hvordan inntrykk har du?

Jeg gleder meg i hvertfall veldig til å gå på kunstskole i Oslo og bo med Linn Marita.

Elsker deg litt, Andreas!



Sangen jo <3

Drømmen går i oppfyllelse

Mine foreldre har vært i Stavanger i helgen og har  tatt med seg alle tinga mine. Og i går da vi var å spiste lunsj, fikk jeg en melding av Linn Marita om at hun hadde fått svar fra Strykejernet. Og jeg tenkte som så at det har helt sikkert jeg også fått, så jeg ringte hjem. Der fikk jeg vite at : Gratulerer.... Du har kommet inn...
Og jeg har aldri vært mer glad for å vite at jeg skal gå på en skole. Det er virkelig drømmen min.
Strykejernet mitt hjem de neste 2 årene
skulptur
Nå sitter jeg og hører på Kings of Leon med Use somebody, og har den beste følelsen i magen.
Gleder meg veldig!

Oisann...

Birgitte begynner å ligne litt på dette...
6a00d8341cc08553ef00e5534a9b5f8833800wi

Nammenam..

Hjem? Allerede? Nei!

Da har nedpakkingen startet, og huff så mye dritt jeg har.
Det ser veldig rotete ut på bildet og det er det også.

dsc01274


Egentlig slutter vi 15.mai, men vi har folreldrehelg til helga. Og slik at de ikke må reise 10 timer frem og tilbake to ganger tar de heller med seg mesteparten nå til helga, også tar jeg toget 15. mai.
Det føles ikke som om vi skal slutte enda. Jeg har liksom på følelsen at vi skal på ferie også tilbake til Solborg, men den gang ei.

Jeg er veldig, veldig, VELDIG heldig som har hatt mulighet til å gå på Solborg...
Nei huff, nå snakker jeg som om vi skal slutte snart, og det skal vi jo IKKE!

Men rart å pakke, jeg finner alt det jeg har lett etter, så litt kjekt også, men så har jeg ikke bruk for det nå da.


dsc01275
Her er Birgitte veldig lei seg for at jeg pakker ned...


dsc01277
Vårt trivelig dog rotete rom



dsc01280
Her er Bergliot nesten på gråten...

I HEART SOLBORG


Bergliot? det er ingen som HETER det?!

Veri Fønni

cat1e

Haha, veit det litt nerd, men lol lizm.

En typisk lørdagskveld på Solborg

Ja da sitter jeg her, hører på radio, som spiller Gitarkameratene(som jeg er veldig glad fant tilbake til hverandre, selv om de kunne droppet Espen) Birgitte er i dusjen, og jeg nerder.
I kveld er planen:
1)Spille spill i dagligstua
2)Se på kino ute på plassen
3)Spise potetgull og dip som jeg og Birgitte kjøpte i stad.
4)Da er det vel på tide med en tissepause
5)Røyke

Jeg innrømmer at dette kanskje høres litt kjedelig ut, og det er det også...
Og det er ekstra kjedelig når en gjerne vil ut en tur, men aldeles ikke har råd. Men man får gjøre det beste ut av gamlehjemme, snart er det hjem og tilbake til det kjedelige gamle...

d




Selvom jeg er litt negativ akkurat nå veit jeg at dette blir en koselig alkoholfri kveld med noen av verdens beste venner.

Spillkveld here I come....

xoxo

Da er det satt en dato.

Og datoen ble 27 april.

Hendelse: Karoline skal bytte liv med Birgitte, for en dag.
Og dette gleder vi oss veldig til, spesielt Birgitte. Hun gleder seg til å bli sminket og få blomst i håret, søte Birgitte.
Det skal bli morro å være Bergliott, og bare gå rundt å si "Fuck you!" hele tiden. Egentlig blir det vel ikke så mye forskjell, for vi gjør egentlig alt sammen og er veldig like. Men det blir nok gøy, det er det jo alltid.


sany0709



Hvem ville du vært hvis du kunne bytte for en dag?
Les mer i arkivet » Februar 2010 » Oktober 2009 » August 2009
hits